Forholdet mellom proteiner, peptider og aminosyrer
Proteiner: Funksjonelle makromolekyler dannet av en eller flere polypeptidkjeder som foldes til spesifikke tredimensjonale strukturer gjennom helikser, ark osv.
Polypeptidkjeder: Kjedelignende molekyler som er satt sammen av to eller flere aminosyrer bundet sammen av peptidbindinger.
Aminosyrer: De grunnleggende byggesteinene i proteiner; mer enn 20 typer finnes i naturen.
Kort sagt, proteiner er bygd opp av polypeptidkjeder, som igjen er bygd opp av aminosyrer.
Prosessen med proteinfordøyelse og -absorpsjon hos dyr
Oral forbehandling: Maten brytes fysisk ned ved tygging i munnen, noe som øker overflatearealet for enzymatisk fordøyelse. Siden munnen mangler fordøyelsesenzymer, regnes dette trinnet som mekanisk fordøyelse.
Foreløpig nedbrytning i magen:
Etter at de fragmenterte proteinene kommer inn i magen, denaturerer magesyre dem, og eksponerer peptidbindinger. Pepsin bryter deretter enzymatisk ned proteinene til store molekylære polypeptider, som deretter kommer inn i tynntarmen.
Fordøyelse i tynntarmen: Trypsin og kymotrypsin i tynntarmen bryter videre ned polypeptidene til små peptider (dipeptider eller tripeptider) og aminosyrer. Disse absorberes deretter i tarmcellene via aminosyretransportsystemene eller det lille peptidtransportsystemet.
I dyreernæring forbedrer både protein-chelaterte sporstoffer og små peptid-chelaterte sporstoffer biotilgjengeligheten av sporstoffer gjennom chelatering, men de varierer betydelig i absorpsjonsmekanismer, stabilitet og anvendelige scenarier. Følgende gir en sammenlignende analyse fra fire aspekter: absorpsjonsmekanisme, strukturelle egenskaper, anvendelseseffekter og passende scenarier.
1. Absorpsjonsmekanisme:
| Sammenligningsindikator | Protein-kelaterte sporstoffer | Små peptid-kelaterte sporstoffer |
|---|---|---|
| Definisjon | Chelater bruker makromolekylære proteiner (f.eks. hydrolysert planteprotein, myseprotein) som bærere. Metallioner (f.eks. Fe²⁺, Zn²⁺) danner koordinatbindinger med karboksylgruppene (-COOH) og aminogruppene (-NH₂) i aminosyrerester. | Bruker små peptider (sammensatt av 2–3 aminosyrer) som bærere. Metallioner danner mer stabile fem- eller seksleddede ringkelater med aminogrupper, karboksylgrupper og sidekjedegrupper. |
| Absorpsjonsrute | Krever nedbrytning av proteaser (f.eks. trypsin) i tarmen til små peptider eller aminosyrer, som frigjør de chelaterte metallionene. Disse ionene kommer deretter inn i blodomløpet via passiv diffusjon eller aktiv transport gjennom ionekanaler (f.eks. DMT1, ZIP/ZnT-transportører) på tarmepitelceller. | Kan absorberes som intakte chelater direkte gjennom peptidtransportøren (PepT1) på tarmepitelceller. Inne i cellen frigjøres metallioner av intracellulære enzymer. |
| Begrensninger | Hvis aktiviteten til fordøyelsesenzymer er utilstrekkelig (f.eks. hos unge dyr eller under stress), er effektiviteten til proteinnedbrytningen lav. Dette kan føre til for tidlig forstyrrelse av chelatstrukturen, slik at metallioner bindes av antinæringsfaktorer som fytat, noe som reduserer utnyttelsen. | Omgår intestinal konkurransehemming (f.eks. fra fytinsyre), og absorpsjonen er ikke avhengig av fordøyelsesenzymer. Spesielt egnet for unge dyr med umodne fordøyelsessystemer eller syke/svekkede dyr. |
2. Strukturelle egenskaper og stabilitet:
| Karakteristisk | Protein-kelaterte sporstoffer | Små peptid-kelaterte sporstoffer |
|---|---|---|
| Molekylvekt | Stor (5000~20 000 Da) | Liten (200~500 Da) |
| Chelatbindingsstyrke | Flere koordinatbindinger, men kompleks molekylær konformasjon fører til generelt moderat stabilitet. | Enkel kort peptidkonformasjon tillater dannelse av mer stabile ringstrukturer. |
| Anti-interferensevne | Følsom for påvirkning av magesyre og svingninger i tarmens pH-verdi. | Sterkere syre- og alkaliresistens; høyere stabilitet i tarmmiljøet. |
3. Påføringseffekter:
| Indikator | Proteinkelater | Små peptidkelater |
|---|---|---|
| Biotilgjengelighet | Avhengig av fordøyelsesenzymer. Effektiv hos friske voksne dyr, men effektiviteten avtar betydelig hos unge eller stressede dyr. | På grunn av den direkte absorpsjonsveien og den stabile strukturen er biotilgjengeligheten av sporstoffer 10 % ~ 30 % høyere enn for proteinkelater. |
| Funksjonell utvidbarhet | Relativt svak funksjonalitet, primært som sporstoffbærere. | Små peptider har i seg selv funksjoner som immunregulering og antioksidantaktivitet, og gir sterkere synergistiske effekter med sporstoffer (f.eks. gir selenometioninpeptid både selentilskudd og antioksidantfunksjoner). |
4. Egnede scenarier og økonomiske hensyn:
| Indikator | Protein-kelaterte sporstoffer | Små peptid-kelaterte sporstoffer |
|---|---|---|
| Egnede dyr | Friske voksne dyr (f.eks. slaktegriser, verpehøner) | Unge dyr, dyr under stress, høyavkastende akvatiske arter |
| Koste | Lavere (råmaterialer lett tilgjengelig, enkel prosess) | Høyere (høye kostnader for syntese og rensing av små peptider) |
| Miljøpåvirkning | Uabsorberte deler kan skilles ut i avføring, noe som potensielt forurenser miljøet. | Høy utnyttelsesgrad, lavere risiko for miljøforurensning. |
Sammendrag:
(1) For dyr med høyt behov for sporstoffer og svak fordøyelseskapasitet (f.eks. grisunger, kyllinger, rekelarver), eller dyr som krever rask korrigering av mangler, anbefales små peptidkelater som prioritert valg.
(2) For kostnadsfølsomme grupper med normal fordøyelsesfunksjon (f.eks. husdyr og fjærfe i sen slaktefase) kan proteinkelaterte sporstoffer velges.
Publisert: 14. november 2025
